Er det noen som har erfaring med å tilgi utroskap?
Jeg har blitt bedratt over de siste månedene og endelig fått vite det. Det overrasker meg fortsatt hvor smertefullt det er både psykisk og fysisk. Jeg vet ikke om det er håp eller om det burde være det, men ønsket om at barnet vårt skal vokse opp med to foreldre i samme hus er sterkt. I tillegg til at jeg virkelig alltid har ønsket å tilbringe resten av livet med kona.. Er det noen her som har jobbet seg gjennom noe slik og har noen fornuftige erfaringer å dele hadde jeg satt stor pris på det.
Hallvard
En gang utro, alltid utro. Bra du fikk vite det. Kom deg videre, du kommer aldri til å stole på hun uansett hvor mye man tilgir.
Jim
Føle det e mye æ vill skrive/fortelle/forklare.
Men kortfattet, det kan så ABSOLUTT fikses. Alt handle om kommunikasjon å kor mye Kjærligheten veie over det dårlige. Hele LIVE vill et forhold være som en vektskål, veie det dårlige mot det gode, samme gjelde det hær.
Alt kan jobbes igjennom (så klart ikke sånner ting som e HELT ute) Men Alt i alt æ har trua så absolutt.
Tiden fremover e avhengig av kommunikasjon å kor mye dåkker begge faktisk ønsker å ordne opp/fikse dette sammen. Ingentvil om at den som dreit på drage må jobbe mer/ gi ekstra, men gjør person det så har æ 110% trua.
Vi leve i ei tid kor vi gir opp alt for lett/gir opp værandre/forhold/partner osv osv osv, syns dette e et tema som burde snakkes MASSE om, å har masse go erfaring/vært vitne til mye sånt.
Jan
Jeg kastet henne på hue og ræva ut. Hun fikk et kvarter på å ta med seg flyttelasset sitt. Det nytter ikke å tilgi noen som leter etter bekreftelse og som heller drar ut for å ordne seg nye problemer i stedet for å fikse de du allerede har.
Hans
Du får et fripass.😅🙈 Nei da. Men har hørt at noen har gjort det. Men kan ikke si med sikkerhet om det har virket da jeg bare har hørt.
Men jeg personlig er enig med han ene her. Er ikke du som skal jobbe for det. Det er henne. Er ikke hun villig til å gi den ekstra servicen for brudd av tillit og tro. Så hadde jeg nok gjort det slutt.
Jon
Om du eier huset dere bor i så kast ut kjæringa og ikke skriv under flytte melding på barn’a. Krev hoved omsorgen for barna og la mor kun få samvær.
Kristoffer
Er bare du sjøl som vet svaret på det! Er du som må finne ut av du vil, ikke noen i gruppen hær. Noen kan tilgi mens andre ikke. Finnes ingen fasti! Det som et viktig er at DU har det bra! Har ikke du det bra smitter det over på barna.
Lykke til
Kristian
Utroskap= kastpådør
Alf
Du kan både tilgi og glemme. Men, du må vite hvor hjertet ditt og hennes ligger. Dere kan selvfølgelig jobbe dere gjennom dette, om dere vil.
Øyvind
Utroskap tilgis ikke. Kom deg ut og videre!
Tilliten vil aldri bli det samme igjen.
Og det vill bli krangling og dette går ut over barn i forholdet.
Din partner har allerede sagt at du ikke er noe for henne, i form av utroskap. Og det har pågått over tid.
Kast henne ut, la henne kjempe for å ha barna.
Kristian
Det er bra du vil det beste for barna, men det er hun som har ødelagt det nå. Er verken sunt for deg eller barna at dere lever sammen i 2-3 år til i usikkerhet og «falsk kjærlighet» for så å ende alt i krangel og skilsmisse.
Og ikke minst, tenk på deg selv også. Om magefølelsen sier nei, hør på den. Men som andre og har skrevet, det er ikke noe vits å jage etter hun og prøve å tilgi om hun ikke bidrar MINST like mye selv.
Morten
Du er sterk som ønsker å fortsette! Selv håper jeg også å aldri opplever det, men tror jeg ville satt meg ned sammen med en fornuftig 3. person som begge stoler på, og snakket gjennom hva som skjedde i livet hennes.
Noen ganger gjør vi feil, også grove. Tillitsbrudd er smertefullt, spesielt om vi fyrer opp smerten. Isteden ville jeg forsøkt å slukke litt og litt. Sette grenser, og la henne vise at det er deg hun vil ha. Ikke forlange, men gi klare rammer for hva du opplever som greit.
La henne gå på julebord, men kanskje hun går sammen med en du stoler på?
Det er viktig at flammen ikke drepes, bare håndteres. Uten flamme, inget liv. Uten liv, finner dere ikke sammen igjen.
Jostein
Tenker at så lenge dær e ønske fra begge sie om å reparere skaden så e dær håp. Nøst opp i koffer dette har skjedd å dann ett grunnlag ut ifra d som sørge førr at dåkker kommer ut av det sterkere en nån gang. Men somsagt så må begge 2 være like engasjert i prosessen.
Arne
Altså, folkens; det er bare sex? Hvorfor legger vi så mye i det?
Tor
Viss hun har vært utro en gang så må jeg desverre si at hun kommer til å gjøre det igjen men kanskje prøver å skjule det enda bedre en første gang.
Roger
Prøvde å tilgi.
Var sammen i ca 2år etter avsløringen.
Men dette var hverken bra for meg eller henne.
Endte opp med at jeg ble sykelig sjalu og prøvde å finne nye spor til utroskap ved en hver anledning.
Så etter min erfaring, så er det bare til å kaste inn håndkle med det samme 👍😊
Sigurd
Å tilgi utroskap er kanskje noe av den største måten å vise sann kjærlighet på, å elske når den andre fortjener det minst.
Håper du ikke gir opp håpet om å kunne leve godt sammen igjen, og at dette kunne bringe dere enda tettere sammen og knytte dype bånd som kan vare livet ut.
Heier på dere! 😃💪
Geir
Jeg har jobbet gjennom utroskap og det lar seg absolutt gjøre, mitt forhold er bedre enn noen gang så er veldig glad for at vi gjorde det.
Når det er sagt så bør du vite at det er mye jobb og det krever at begge parter er villig til å gjøre jobben. Det kan ta lang tid, tilliten må bygges opp igjen og det kan ta lang tid.
Noe av det første dere burde gjøre er å starte parterapi, en profesjonell er absolutt mye hjelp, du trenger også å finne noen å prate med selv på egenhånd, anbefaler en form for samtaleterapeut eller i verste fall en god venn som kan støtte deg og dine valg (viktig at de forholder seg nogenlunde nøytrale og ikke dømmer deg eller prakker på sine egne meninger). Du må desverre også tåle en del prat fra folk som mener du er idiot osv men de må du bare drite i, dette er mellom deg og din partner. Det å jobbe seg gjennom et tillitsbrudd som dette krever styrke og viser at du ikke er villig til å gi opp noe som potensielt kan være bra resten av livet.
Er også mye annet som jeg sikkert ikke kommer på i farta, og hvis du trenger noen å lufte tankene med så er det bare å ta kontakt! Har som sagt vært gjennom utroskap i forhold.
Thomas
Kommer aldri til og stole på fruen igjen. Har prøvd. Men funka ikke for meg. Anbefaler iallefall profesjonell hjelp om du velger og stå i det😊
Gunnar
Du er sterk hvis du klarer å tilgi det, og samtidig føle deg trygg på at det ikke vil skje igjen. Vet ikke om jeg hadde klart det samme, men så er jo alle forskjellig og ingen kan bestemme hva som er rett for deg. Full respekt til deg for å ønske å kjempe for noe om det er for kjærligheten eller for ungene. Men hvis du velger å gå videre sammen anbefaler jeg at dere ikke bare prater sammen om dette men også bestemmer dere for å gå til noen for å jobbe dere igjennom det som har vært til det punktet at du klarer å ikke lenger se det som har skjedd og at hun får forstå hva det faktisk har gjort med deg på dypet, hvis hun da elsker deg vil hun ikke såre deg. Hvis hun ikke tar dine følelser på
Alvor av hva hun gjorde mot deg er det lite poeng i å prøve for da er det ingen empati der til å hindre henne fra å gjøre det igjen.
Gard
Mange gode tanker som deles her ser jeg.
Parterapi. Funnet virkelig ut av årsak for at det hele oppstod. Snakke ut ordentlig i rolig former, men ikke for lenge i gangen, og aldri like før middagen. Finne ut om hun vil satse, og hva du selv vil. Snakke grundig gjennom konsekvenser for barna, både som skilt og som sammen. Understreke at å stole på henne vil ta lang tid. Men alt er mulig. Parterapi, som nevnt er nok et fint sted å starte. Å ta hurtige beslutninger er verfall ikke lurt, men å spørre litt her er jo en fin indikasjon på at du gjør det motsatte.
Noen ganger er det best å gå videre som skilt og det er helt greit. Andre ganger kan paret komme sterkere ut av noe sånt. Vær klok 😊
Jan
Jeg ville nok forsøkt å finne ut hvorfor det skjedde, og ut fra det vurdere om det er noe å jobbe videre med eller ei. Er det manglende impulskontroll, dårlig selvbilde, eller er hun romantisk interessert i denne andre fyren, f.eks.? Om det siste er tilfellet, ville jeg helt klart gitt henne avskjed, uten spørsmål.
Uansett, i prosessen ville jeg vært klar på at hennes oppfatning av ting du har gjort/ikke har gjort ikke rettferdiggjør handlingene hennes på noen måte, med unntak av én (for menn, ganske usannsynlig) ting: Dersom du har nektet henne sex/intimitet.
Kjetil
Aldri tilgi utroskap!!!!
Aleksander
Det kan være lurt å reflektere over hvorfor du ønsker en relasjon til ei dame som tydeligvis ikke føler det samme som deg lenger. Jeg skjønner hvor du kommer fra, jeg har opplevd det samme, og hadde de samme følelsene som det du har nå. Jeg opplevde hver dag fra avsløringen og lang tid fremover som helvete på jord.
Lars
Noen ganger er svaret på en lykkelig familie fra hverandre som venner enn sammen i bitterhet og tvil.
Ole
Av egen erfaring så prøvde vi å komme over det. 2 år siden nå i januar. Hvis begge jobber for det (mest hu som må jobbe såklart) så kan det gå men for min egen del så skulle jeg ønske jeg hadde valgt å gå videre. Jula i fjor ble ikke den samme som den har vært, nyttårsaften ble annerledes og januar måned var alt for spesiell til å bare være januar 😅 men føl på det selv om det går eller ikke, ved den minste anelse av at det ikke går, så kom deg ut. Er mitt tips ihvertfall 😊
Thomas
Mye bitterhet og subjektivitet i dette kommentarfeltet.
Er egentlig bare du som må kjenne på dette. Sånn helt egentlig er det vel i grunn kun ett spørsmål du trenger å stille deg selv: vil du kunne leve livet sammen med kona og stole fullt på henne i alt som skjer i hverdagen og tiden fremover, eller vil dette for alltid ligge å gnage og skape en underliggende tvil? Ekteskap handler i bunn og grunn om å ha tillit til hverandre, så alt avhenger av om du vil klare å ha denne tilliten til henne fremover. Når det er sagt: barna vil ha mye bedre av foreldre som bor fra hverandre, men likevel klarer å kommunisere greit, framfor foreldre som bor sammen, men med en konstant bitterhet hengende over seg.
Kristoffer
Holder på å gå igjennom det samme selv, hun var utro i april… og er på julebord idag, du kan si det sånn at eg ikje syntes det er veldig gøyt.. men vi jobber oss igjennom det, og så må eg jo på ett tidspunkt stole litt på henne, så går det seg til med tiden… Men mitt tips til deg er: hvis du virkelig ser for deg at dette e damen du vil tilbringe resten av livet med, i både tykt å tynt.. så jobb med dette og ikje gi opp.. Hvis du derimot e usikker, pakker du baggen å tar deg en tur…
Men ka vil hun? Ka viser hun at hun vil? For hvis ikjr hun e sikker så har du tapt uansett
Magnus
Stikk så fort du kan. Kommer til å spare deg for mye hodekjør. Du kommer aldri, (og får ikke understreket aldri godt nok) til å kunne stole på hu igjen. Ikke tenk, bare å legge alt bak seg.
Kom deg videre, gå på date så fort du føler du er klar igjen. Men vær mer kritisk.
Vet det er vondt men få ho vekk fort som juling.
Lykke til
Espen
Pakk sakene rolig og vær venner for barnet del. Dere Skal fungere i lang tid med oppfølging..
Jarle
Å holde sammen pga barna et ikke noe poeng. Om dere holder sammen men ting ikke er greit, da merker barna det med en gang og da får ikke de det noe greit de heller.
Så her må du kjenne godt etter på både fornuft og magefølelsen om hva som er det rette for deg selv
Marius
Her spørs det 🤔Vis dette var en «fylla greie « eller noe som har skjedd 1-2 ganger og hun angrer som bare det ville jeg jobba meg igjennom det . Men ! Det kreves utrolig mye av dere begge. Det kan fikses vis dere begge vil. Derimot , vis hun ikke viser tegn til så mye anger eller dette er noe som har pågått lenge er det utroskap med overlegg dvs en bevisst handling og hun har planlagt det . Vis det er tilfelle hadde jeg ikke tilgitt og gått min vei…
Henrik
Ikke erfaring med det, men antar at hun var utro av en grunn. At hun manglet noe hun opplevde sidespranget kunne fikse. Jeg ville funnet ut hva som lå bak. Og så vurdert om du kan tilgi og så må begge jobbe for forholdet.
David
Tenker at her finnes det ingen fasitsvar! Ta en dag av gangen å kjenn etter om du klarer å tilgi utroskap. Er kun du som kan kjenne etter på det og ingen andre.. når min ex var utro så pakka jeg tinga og dro sporenstraks, og angrer ikke på det.. men her var det og flere elementer som gjorde at det var ingen tvil om at tillit der ble aldri aldri igjen.. men kjenner andre par som har kommet seg fint igjennom utroskap også og lever fint sammen med oppriktig kjærlighet fortsatt! Gi det tid å kjenne etter hva som er riktig for deg og dere. Enten ordner det seg eller ikke, men da har du prøvd! Kjenner du manglende tillit eller at du blir sykelig sjalu, så er det bare å sette en strek.. ikke bra for hverken deg, henne eller viktigst av alt, barna..
Christian
Du kan prøve og tilgi, men du vil aldri klare og glemme.
Takk for gode svar fra klubbend medlemmer!
Den anonyme trådstarteren satte stor pris på alle kommentarene og tipsene som ble gitt!
