I flere mnd var den årlige gutteturen til Trysil planlagt. Barnevakt på plass. Hele familien friske.
Kvelden før avreise får eldstemann falsk krupp for første gang. Litt skummelt å oppleve dette. Man vet aldri med sikkerhet om det blir med den ene kvelden, eller om det vil skje igjen. Jeg blir hjemme. Formen er fin og det var bare den ene kvelden hvor dette skulle skje. Barnevaktene tar imot begge og jeg og madammen får brått en hel kveld, bare oss to.
Ligge på sofaen med en serie eller dra ut for å finne på noe hyggelig sammen?
De forskjellige teatrene i Oslo ble sjekket. Det meste utsolgt. Ikke så mye som går nå virket interessant. Rain Man på Christiania Teater kunne vært noe, men – smekk fullt. Nylig var jeg på julebord med jobben på latter. Der så vi BMI – Verdens beste show 2. Knallbra! Morsomt fra start til slutt. Typisk show på latter med mye latter og god stemning. Spilles dette enda – kanskje jeg skal se det en gang til med frøkna? Nei – BMI har pause og skal på igjen senere. På hovedscenen denne helgen var det Jon Niklas Rønning med sitt show – Tilbake til nåtiden.
Det var noen få billetter igjen, helt bakerst. Vi sikret oss disse raskt.
Hva er det vi egentlig skal se på?
Under middagen ble dette spørsmålet stilt av samboer. Jeg var neimen ikke helt sikker selv. Det er jo en bråte med musikere, så jeg regner med det blir en del musikk blandet med litt humor sa jeg. Der traff jeg ganske bra!
Showet starter med Jon Niklas sin gode venn Ole Paus (som dessverre gikk bort for kun kort tid siden), som leser opp en fantastisk tekst. Slik bare Ole Paus kunne. Musikerne entrer scenen og Jon Niklas kommer inn til slutt og spiller en fantastisk åpningslåt.
Showet
Min samboer kjenner ingen igjen på scenen. Men, latteren sitter løst i de fantastiske låtene som kommer på rad og rekke. Jeg har tidligere sett et par av låtene som fremføres. Spesielt «Den fineste Tesla’n» som gikk sin seiersgang på nett for et lite år siden. Låten om Shaman Durek treffer godt og er knallsterk. Mange nye fantastiske sanger blir etterhvert også presentert. Man kjenner seg igjen i de fleste låtene. Det er en helt unik følelse. Man føler at nesten hver sang er dedikert til en selv. Spesielt om man er 30+ og har et barn eller to, så blir man dratt igjennom sin egen hverdag. Det skal nevnes at de ikke kun er sanger hele veien. Noen gode monologer blir også servert!
Latter og tårer
Spør du min samboer, så er nok jeg nokså lavt nede på «følelseskalaen». Ikke ofte jeg blir rørt eller gråter av ting som skjer. Derfor er det nokså uvanlig for meg å sitte med tårer i øynene etter noe jeg ser/opplever. Det skjedde hele to ganger under dette showet. Igjen, så treffer dette så godt at man blir helt revet med i sangtekstene. Umulig å ikke la følelse ta styringen. I det ene øyeblikket ler man så godt at det gjør vondt i magemusklene og brått sitter man helt stille mens tårene triller. Dette er show på sitt beste!
Hvem er jeg til å komme med en vurdering av et slikt show?
Nokså tilfeldig søkte jeg meg jobb på Chat Noir under studietiden. Her ble jeg værende som inspektør i ca. 4 år.
Før denne jobben hadde jeg kanskje sett 2-3 teateroppsetninger i mitt liv. Nå ble det brått 10 show i uken. (Som inspektør var jeg i salen under alle show). Jeg fikk virkelig øynene opp for teater, show og revyer som det var mye av på Chat Noir. Jeg skulle gjerne gått igjennom listen over alt det fantastiske som ble servert der i løpet av de 4 årene jeg jobbet. Men det er ikke det denne teksten skal handle om. Grunnen til at jeg nevner dette er fordi jeg i mitt hode har lagd meg en liten «topp 5 liste» over alt jeg har sett på scenen. På Chat Noir er det beste som ble spilt i tiden jeg jobbet der – Nattens umusikalske dronning med Hege Schøyen og Jan Martin Johnsen.
(Om noen som leser denne teksten tilfeldigvis kjenner Hege – si at det er på tide å sette opp dette igjen!)
På det norske teaterer tror jeg neppe det kommer noe så bra igjen som «The book of mormon» og… På latter, hadde jeg aldri sett for meg et slik fantastiske show som Jon Niklas + gjengen leverte i går. Dette er absolutt det beste jeg har sett på Latter og det skal godt gjøres å toppe dette noen gang.
Soloshow?
På latter sine nettsider står det at dette er et soloshow. Det vil jeg avkrefte med en gang. Musikerne som Jon Niklas har med seg, leverer så til de grader. De deltar alle mye i showet. Samtlige er dyktige, men.. Hvorfor har jeg ikke hørt eller sett så mye til Pernille Øiestad før? For en STEMME! Når hun virkelig drar på i noen av låtene, blir det vill jubel blandt publikum. Man får helt gåsehud. Dette er på likt nivå som Ulrikke Brandstorp, uten tvil.
Og ja – Ole M. Aagenæs. Vokalen sitter! Det blir ikke helt det samme å se en YT film. Men ta en titt her for å se de tre i action for et lite år siden.
Dra på show!
Første og kanskje siste gang jeg skriver en anmeldelse av et show. Men følelsen jeg satt igjen med i går var unik. Det er lenge siden hele følelsesspekteret i kroppen blir tatt igjennom en slik berg og dalbane. Dette må flere få med seg før showet pakker sammen. Fiks barnevakt asap. Bestill billetter før alt blir utsolgt. Du kan takke meg senere!
Helt til slutt
Jeg var så heldig å få en e-post av Jon Niklas i fjor. De trengte location til en musikkvideo. Veldig hyggelig å få hilse på denne gjengen. Resultatet og låten ble skikkelig bra. Laserhallen og Fjellstua på Megazone passet fint inn i låten!
