Hvor mye bruker du egentlig på småting? Slik kan du spare mer
I hverdagen er det lett å bruke penger på småting uten å tenke over det. Kjøp som kaffe på vei til jobb, en brus etter barnehagehenting eller en rask lunsj på farten virker kanskje ubetydelige hver for seg, men disse småutgiftene kan legge seg opp til større beløp enn vi tror. Samtidig skal vi huske å kose oss og nyte livet – det handler bare om å finne balansen.
Nå skal vi se nærmere på hvordan små summer kan vokse seg store, og hvordan du kan få kontroll over dagligøkonomien uten å gi avkall på de tingene som gir deg glede.
1. Hva bruker du egentlig penger på?
De fleste av oss har vaner som gjør at vi småhandler her og der. Det kan være kaffe til 30 kroner hver morgen, snacks på vei hjem, eller små impulskjøp som vi egentlig ikke planlegger. Selv om summene i seg selv ikke er store, blir de overraskende store når du ganger dem opp over tid.
Eksempel: Si at du kjøper kaffe til 30 kroner, fem dager i uka. Det virker kanskje ikke som mye, men hvis du regner på det:
● 30 kroner x 5 dager = 150 kroner i uka
● 150 kroner x 40 uker i året (for å ta bort ferieuker osv.) = 6000 kroner i året – bare på kaffe
Hvis den kaffen på vei til jobb gir deg ekstremt mye glede i hverdagen, er det kanskje verdt det. Poenget er å være bevisst på disse utgiftene og vurdere om de er verdt prisen du betaler over tid.
2. Småutgifter vokser raskt
Det er ikke bare kaffe som kan spise opp budsjettet. Tenk på småkjøp som snacks, hurtigmat, og apper du knapt bruker. Når vi samler disse summene sammen, kan de fort bli større enn vi ser for oss.
Typiske småutgifter som kan vokse seg store inkluderer:
● Snacks og brus
● Impulskjøp i matbutikken
● Lunsj ute i stedet for matpakke
● Abonnementer på apper og tjenester du nesten ikke bruker
3. Få kontroll over hverdagsøkonomien
For å få bedre oversikt over hvordan småbeløpene påvirker økonomien, kan det være lurt å følge med på hva du faktisk bruker penger på i en måned. Ved å se på kontoutskrifter og gjøre opp status, blir det lettere å justere vanene.
Vi har tidligere skrevet om hvordan du setter opp et realistisk budsjett som kan hjelpe deg med å planlegge og strukturere økonomien din. Et godt budsjett gjør det enklere å se hvor du kan kutte uten at det går utover livskvaliteten din: Sett opp et familiebudsjett
Her er noen konkrete sparetips:
● Lag matpakke: Ta med lunsj hjemmefra i stedet for å kjøpe på farten.
● Sett opp et ukentlig budsjett for småutgifter: Bestem deg for hvor mye du vil bruke på ting som kaffe, snacks og lunsj, og prøv å holde deg til det.
● Gjennomgå abonnementene dine: Avslutt abonnementer du sjelden bruker.
4. Hva kunne pengene blitt brukt på i stedet?
Når du ser hvordan små summer kan vokse seg store, er det verdt å tenke på hva du heller kunne brukt pengene på. Kanskje kunne du satt av penger til ferie, eller lagt noe til side til barna? Summene som går til småkjøp kan raskt bli til flere tusen kroner i året som kunne blitt brukt på noe mer verdifullt for deg og familien.
Eksempel: Hvis du kutter ned 100 kroner i uka på småkjøp, kan du spare 4000 kroner i året. Det er penger som kunne blitt spart til ferie, større investeringer eller til barna.
5. Spar penger på lån og få bedre oversikt
En annen stor post i økonomien hvor det kan være mulig å spare penger, er på lån. Hos Zen Finans kan du enkelt se om du kan få et bedre tilbud på lånene dine hos noen andre banker.
Dette kan gi deg bedre rentevilkår og potensielt spare deg for tusenvis av kroner i året. Zen Finans hjelper deg med å finne de beste låneavtalene, helt gratis og uten forpliktelser. Det er en enkel måte å frigjøre penger i budsjettet ditt som kan brukes på noe viktigere for familien.
Det handler om balanse. Det er viktig å kose seg og nyte livet, men det er også lurt å være bevisst på de små utgiftene som kan legge seg opp over tid. Med enkle justeringer kan du få bedre kontroll over dagligøkonomien og sette av penger til det som virkelig betyr noe for deg og familien din.
Dette er et samarbeid mellom Pappaklubben og Zen Finans for å hjelpe Pappaer med å få en bedre økonomisk kontroll.
