Erling i klubben stilte dette spørsmålet om det å få barn til å sove i egen seng.
«Hei dere! 😁
Er det noen som har noen gode tips til å få barn til å ville sove i egen seng?
Har en gutt på 3,5 år, 50% av tiden, som fortsatt sover med meg. I julen gikk vi til innkjøp av egen seng til guttungen, som vi monterte på rommet hans. I tillegg har vi gjort det fint med en lampe, satt opp noen hyller til bøkene hans osv. Den siste uken har vi brukt mer tid på rommet. Blant annet tegnet og lest bok før vi skal sove. Problemet oppstår når det er på tide og si natta og sove. Da piler han ut av senga og inn på midt rom. Han nekter rett og slett og sove i sin egen seng.
Er det noen som har noen skjulte tips og triks på hva som har fungert på egne barn? Når sant skal sies er det veldig koselig og sove sammen, men er vell på tide nå at han lærer og sove i egen seng🙈»
Svar fra Pappaene i klubben
Erlend:
Viss både guten og du synest det er koseleg å sove saman, kvifor skal de endre på det? Han vil tidsnok ønske å sove i eiga seng, trur eg.
Tage:
Noe for å motivere å premier me har funket oppigjennom årene her på d meste. Vet å om barn som sovet hos ene parten til dem har blitt 10 + for fått bestemt selv. Hadde ikke vært innafor til meg. Så æ begynt me grenser tidlig å har fungert utmerket på mye. Må selvsagt prøve å feile uansett 🙂 Begynner å nå puberteten her på jentungen å har henne 100% på heltid. Så er spent på hva d bringer.
Torkil:
Vår jente på 6 slet med kolikk og kona tok hu i senga vår.
Da ble det hu kom inn om natta siden. Samsoving er bra sa helsestasjon. Noe æ sa hva tull.
Enda kommer hun inn om natta.
Først starta så umulig og bli kvitt desverre inntil alder bli han/hun vil det selv
Frode:
Kan prøve å ta en madrass og legge deg på gulvet på rommet hans til han sovner i begynnelsen
Dan:
Hvis du skal være “hard” på det, så tenker jeg at 1-2 netter uten søvn vil fikse biffen!
Hvis ikke så kan du ta tiden til hjelp å motivere i små steg av gangen. Det vil ordne seg på enten ene eller andre måten!
Sindre:
Eg leser ei bok som heitte “den lille kanin som ville så gjerne sove” guttungen min på straks 2.5 år sovner til den kvar kveld. Den er skrevet for å hjelpe ungar med å sova
Atle:
Hadde noen harde kamper på dette med datter på 3. Vi ventet tvillinger så var nødt til å få ho til å sove på eget rom, siden tre unger i senga hadde blitt litt i overkant. Her var det ikke først og fremst soving i vår seng. Men gå ut av sin egen seng og herje rundt. Holdt på i mange uker. Satte klare grenser at ho skulle være i senga. Måtte sitte på sengekanten til ho sovna. Flytta meg lenger og lenger unna i en stol etterhvert. Og til slutt utenfor rommet. Fulgte et opplegg/online kurs som samboer hadde kjøpt på nettet. Tror det hette foreldremestring. Var mye jobb, men verdt det til slutt
Aelxander:
Si nei, og så følge den lille inn i sengen igjen. Ingen unntak. 2-3 dager som regel.
Lars:
Her har det gått ganske greit av seg selv. Har en på 2,5 år her nå som sover i egen seng. Vi startet med sprinkelseng (når han var 1,5 år) så han ikke hadde muligheten til å pile av gårde, og når han ble vant til det etter noen uker med lange kvelder så tok vi bort den ene sideveggen. Vi satt bare inne hos han, leste bøker, spilte av lydbøker og holdt på litt i gangen utenfor rommet (støvsuget, ryddet og støyet bittelitt). Det hjalp mye på her bare at han hørte at vi var i nærheten.
John:
La han sove i sengen med deg eller sett inn sengen hans på soverommet ditt😊
Åge:
Du må nok bare vente til han sovner… stor suksess med podcast for barn på Spotify her. PS! Jeg bygget en 120 seng til min med plass til leker under sengen, slik at vi kunne ligge oppi sammen med ham og lese bok/ høre på podcast til han sovnet. Gjorde livet litt enklere. Klikk HER for podkasten på spotify.
Ole:
Sov sammen, bromance!
Det går over!
Svært sjelden 16 åringer vil sove sammen med foreldre !
Joakim:
Hvor stor seng er det? Vi brukte litt tid for å få ungen til å sove i egen seng, og det var en kamp. Hvis ungen din vil ligge sammen med deg, legg deg i senga hans sammen med han til han sovner. Gjør dette over en periode. Etter det setter du deg på en krakk ved senga som du gradvis beveger ut av rommet til ungen klarer å sovne selv uten at du trenger å være inne på rommet. Har funket for oss, og kanskje det funker for deg også?
Siden du har guttungen 50% av tiden kan det også hende at han merker at du og moren ikke er sammen og føler det som en trygghet å være sammen med deg. Skjer det samme hos mor? I såfall må dere bli enige om en strategi som dere kjører konsekvent hos begge to.
Uansett, som noen nevner ovenfor, så er det lite kult å sove i samme seng som foreldrene når man nærmer seg slutten av barneskolen.
Truls:
Forstår ønsket:) vi la begge ungene på eget rom fra de var 6 mnd. Eldste på snart 4 spør innimellom, men hardt mot hardt og tåle at barna blir lei seg går også. De overlever det. Greit å lære at de ikke kan få viljen sin alltid
Kim:
Jeg ønsker det var omvendt. Ligger min 2 åring i våres seng så skall hu leke og tøyse. Går ikke hva man en gjør. Så hu sover i egen seng i eget rum. Nyt det veldig før det tar slutt. ❤️
Jon:
Begge barna på egne soverom når de var 6 og 7 mnd, ingen kjære mor 😂 Kommer de tuslende en og annen sjelden gang er det alltids plass under dyna, men vi foretrekker å være bare 2 og de foretrekker sine egne senger 😅 Vi gjorde det aldri til et alternativ, så er kanskje den strategien du må bruke, men kanskje litt vanskeligere når han har vært vant til å sove sammen med deg i 3,5 år.
Erik:
Vi har også slitt med dette. Barn på snart 3 og 5. Det har fungert dårlig for oss å ha dem i senga, fordi begge har ligget meget urolig, gjerne oppå min pute. Ergo lite søvn på meg.
Vi har testet mye, både med og uten hell. Men ser noe av det mest effektive hos oss er at det ikke er for mørkt på rommet til barna, lydbok/storytel + koselig rom og sengetøy de har valgt selv (Elsa og Anna).
Roald:
Våre sovner på eget rom, men kommer inn i løpet av natta ofte. Det får de stort sett lov til.
Største slutta vel helt i 7-8 års alder.. minste er 5 og kommer inn de fleste netter.
Vi kjøpte stor seng. Plass til alle👍
Plutselig vil de sove på eget rom. Ordner seg.
Senga vår er 210×210 cm. Plass i alle retninger.
Joakim:
Vår datter blir 5 år i feb hun sovner i egen sen for å sen stå opp bed 23-24 tiden og komme og legge seg i vår seng. om hun sover på storesysters rum kan det gå greit men som oftes så kommer hun. Og hun har en uvane at Klive opp kl 5 må morgene.
Fruktansvært slitsomt men hva godtar man ikke for sine barn. De er jo bare fantastiske.
Glenn:
Den vanskeligste men også den mest effektive måten er å bare venne han til det, og det er å følge han inn igjen i egen seng hver gang han går ut, det kan såklart skje 10 talls ganger i løpet av en kveld, og det kan være ganske slitsomt i lengden, men etter hvert vil han skjønne at han faktisk ikke har noe valg og da vil han gi seg. Du kan også sette deg på en stol på rommet i starten til han sovner, etter hvert vil han ikke merke at du går ut😊 det er ofte de enkleste tingene man må jobbe hardest for å få til.
Edvin:
Det kommer en dag hvor gutten din sov i pappas seng for siste gang. Da kommer du til å være glad for all kosen, nærheten, tiden, tilknytningen og tryggheten du har gitt ham ♥️ Han er fortsatt liten.
Redigert: det gir også mening at et barn som lever i et delt hjem, har et større behov for denne nærheten.
Christian:
Vi har alltid sittet hos ungene til de har sovnet, fra de la seg på eget rom (ca 2 år) og til de var rundt 3,5-4 år.. Da har det gjerne presset seg frem at vi “bare må gå og legge neste mann” eller noe sånt. Så når vi kommer tilbake har de sovnet..
Vegard:
Jepp.
Legg ham i egen seng, om plass legg deg ved siden av. Noen netter senere kan du siktte i en stol ved sengekanten og holde ham med selskap.
Så flytter du stolen til døren i rommet hans, og sitter der noen netter.
Så sitter du utenfor døren noen netter.
Funket bra for oss 🙂
Thomas:
Det er «aldri» «på tide» tenker jeg for min del. Alle barn er ulike. Foreldre likeså.
Hos oss fungerte det fint at jeg la en madrass på gulvet ved senga til guttungen og sov der en stund. Da ble han vandt med å sove i egen seng.
Ellers syns jeg også det er koselig å samsove når han ikke spreller som en blekksprut med ADHD.
Om du har han 50% av tiden vil jeg kanskje tro han har et ekstra behov for og savn etter nærhet til deg som pappa. Jeg ville selv tenkt at samsoving eller sove på samme rom er en fin måte å trygge og ivareta behovet hans for nærhet på. Finnes ikke noe «feil måte å sove på» i min bok. Gjør det som virker best for dere.
Tusen takk for alle fantastiske kommentarer Pappaer! Mange flotte og bra svar.
