«Har du noen gang angret på at du har fått barn?
At du alltid må tenkte på barn og dame? Ikke bare kan gjøre som du vill. Dra på turer, byen osv. uten å tenke på konsekvenser?»
Usman
Nei. Angret på at jeg ikke fikk det tidligere 🙂
Alexander
Nei. Elsker mine barn.
Angrer på hvem jeg fikk den ene med. Det er vel det 😂
Thomas
Ja når kolikken herja som verst var det ett rent helvete og jeg ønsket at jeg aldri hadde fått barn..to uker nesten uten søvn gjør noe med deg.
Roy
Det er sikkert naturlige tanker i ny & ne. Men sett deg da ned og les et par historier fra de mange fedre og barn som ikke får være sammen.
Jon
Nope. Jeg var usikker og opplevde anger gjennom graviditeten, men fra det øyeblikket eldstemann var ute av mora har angeren vært blåst bort. Klart, tunge dager og korte netter og ønsker om at en del ting var lettere fra tid til annen, men ingen anger…
Stian
Filosofert over hvor jeg hadde vart uten; ja. Men ikke angrer.
Mest fordi jeg har en fru som gir voldsom frihet.
Nå gidder ikke jeg å dra på by’n lenger, men det er mye andre ting som jeg setter pris på at jeg kan gjøre for å koble av hverdagen.
Runar
Ufattelig att man kan være så eitrande forbanna noen man er så glad i tenker ofte jeg på hvertfall 😅
Jeg sier ofte det, att hadde man visst hvordan det ville bli hadde man jo aldri pult, men glad for to friske barn som jeg ikke ville vært foruten ☺️
Men jeg gjør akkurat som jeg vil, men tilpasset slik at barna kan være med og glad for at jeg har to nye kompisser her i verden 👌
Jimmi
Klamydia test en gang i måneden. Fyllenerver og angrepiller på søndagen.
Savner ikke alene livet🤣🤣
Pål
Alle har vel tenkt tanken. Men, jeg har levd mange år uten barn – og kunnet gjøre som jeg ville. Det var ikke akkurat noe å slå ræva i været for det, så alt i alt, er det bedre å passe på at noen små rakkere har det greit.
Kristopher
Tenkt på hvor jeg ville vært og hva jeg ville gjort uten, men angrer ikke. Tankene på om gresset er grønnere på andre siden er sterkest når barna er sure og grinete.
Marius
Nei, aldri. Skulle kanskje ønske jeg hadde ‘turt’ å blitt far litt tidligere, men er samtidig takknemlig for de erfaringer og refleksjoner som har fulgt med alderen.
Men jeg har angret enormt på hvem jeg fikk barnet med, det går knapt en dag uten å tenke på det, dessverre.
That’s life🤷🏼♂️
Keido
Du kan ha den frihet med barna likevel men må bare planlegges og ikke so ofte. Men å spille med din egen barn er mer morsomt en å gå til byen.
Øyvind
Jeg har tenkt at “uten unger så kunne jeg/vi gjort sånn og sånn nå”, men nei. Aldri angret så mye som et sekund!
Mathias
Ungene kommer først, står øverst på listen. Er jo bare 15 – 18 år så kan du jo nesten gjøre som du vil igjen når de er voksne 🤘 og mye gøy man kan gjøre med barn å. Utrolig å mye forskjellig de kunne tenke seg å prøve ut! Og trenger ikke alltid være “på byen” man må 😁
Turer kan man ta med barn å. Mine gikk som 5 – 6 åringer langt inn i skogen i flere timer for å telte 🤘 bare å prøve ut forskjellige ting med ungene å finne ut av om de har noen av dine interesser å 😊
Bjørn
Det er vel naturlig å tenke “hva om” osv. Men jøss for en berikelse det er med barn.
En skal ikke ta for gitt å få barn, så nei, aldri angret ett sekund! Men i trassperioder har “gis bort” på finn.no blitt vurdert 🤣
Joachim
Jeg har angret på at jeg ikke fikk barn tidligere. Tenker at det er lov til å angre i ny og ne og kanskje i noen lengre perioder. Men jeg tror at når man sitter der med barnebarn og oldebarn, tror jeg ingen angrer på at man fikk barn
Roy
Nei. Jeg ble far sent, var 40 når datteren min ble født, så jeg føler jeg har «løpt fra meg». Det eneste jeg har tenkt er at vi skulle hatt henne tidligere. Samboeren og jeg hadde bodd sammen i 6 år når datteren vår ble født. Vi har nå to, minsten er 4, og kunne egentlig tenkt meg å ha flere.
Lars
Ble far som 42 åring så det var nøye gjennomtenkt etter å ha vært reservepappa i 12 år og fosterfar i 4 år
Kjetil
Alt har sin tid i livet. Kunne jeg ventet et par år, kanskje men fortsatt ikke anger. Også kunne man kanskje latt være å få med 3 mødre,ungene ville jeg fortsatt ikke hvert foruten.
Martin
Nope. Førstegangspappa som 29-åring. Har to, en på 5 og en på 8. Gladfisk
Huynh
Koste meg den tid, men følte det manglet noe annet i livet som jeg ikke fikk av å gjøre hva jeg ville, fest, turer osv.
Å være gift i seg selv en reise med opp og nedturer. Når ungen kom til verden, så var 365 dagers jobb med fullt fokus. Må si det tapper for krefter, men det var den biten som manglet for meg. Kan fortsatt dra med gutta, men ting må planlegges. Ting forandrer seg, men det gjør det for alle i en eller annen tidspunkt i livet. Noen før og noen etter. Spiller fotball, møter et par gode venner innemellom og ikke minst masse tid med ungen. En kombi som fungerer for oss her hjemme. Jeg er utrolig takknemlig for kona 😉
Bjørnar
Ikke direkte anger, og ikke på grunn av det. Hund derimot! Absolutt 😅 Men jeg har “angret” på at jeg har satt barn til denne verdenen. Og har mye uro for hva fremtiden bringer
Owe
Aldri. Fikk barna mine når jeg var i 30 årene og hadde frest i fra meg. Ble alene med dem når jeg ble 40 og har aldri hatt behov for alenetid i den tid jeg var alenepappa. Tror det handler om og akseptere livet som det er og finne glede i de små ting
Christoffer
Tanken på hvordan det hadde vært på gjeldende tidspunkt hvis man ikke hadde unga eller m/u dama har dukket opp til tider. Men, tanken på ungene i seg selv gjør meg lykkelig og føler meg heldig 😇
Odd
Akkurat hva er det du ikke kan gjøre nå, som du ville kunne gjort uten kone og barn?
Det trenger ikke akkurat å skape de store begrensningene, hvis du ikke tenker at du ville vært helt apekatt.
Marius
Jeg har aldri angret på å få unger, men jeg har savnet en del ting fra tiden før unger, omtrent på daglig basis. Å spise i fred, å sove en hel natt til mm våkner selv, slappe av etter jobb er noen eksempler 😅
Øyvind
Aldri angret på å få barn.
Eg hører at eg er heldig som har barna så lite som eg har at eg er kan gjør ka eg vil , men eg skulle heller byttet ut den friheten med å heller kunne vær med barna mine hver dag!
(Samvær annen hver helg)
Robin
Livet hadde vært rimelig stusselig uten barn.
Isak
Friheten før barn og dame er nok et savn noen ganger men absolutt ingenting jeg hadde ville byttet til. Lite troverdig at folk påstår det aldri har krysset tankene
Ken
Nei, aldri angra et sekund. Ungane og dama begrenser meg ingen ting, er mer en nydelig utfylling i livet mitt. Kunne ikkje tenkje meg et liv uten dei.
Anders
Har aldri angra et sekund, men når både jeg og babymama fikk long covid for 2 år siden og jeg sleit med astma og bronkitt fra før av så var det mye som var veldig slitsomt. Ingen av oss er helt friske nå heller, så det henger i og gutta våre kan være krevende til tider, men hadde ikke klart å se for meg et liv uten de likevel. De krever en del til tider, men de gir så mye mer glede 😃
Kristoffer
Det kalles å ikke være klar for barn.
Man er klar når den følelsen av å dra på byen blir bytta ut med å dra på en båltur i skauen med unga eller dra til en dyrepark.
Man har sjøl valgt å få barn og da får man ta det ansvaret man sjøl er skyld i som en mann.
Sjøl har jeg tre barn, førstegangsfar som 24 åring, det er den beste og mest fornuftige avgjørelsen jeg noen gang har tatt, aldri angra et sekund og heller aldri følt på fristelsen av livet før barn!
Buwa
Jeg angret da fødselen var et helvete. Og når kone og barn endelig kom hjem så var vi nære fødselsdepresjon og fikk påvist covid (mars 2020). Alt var liksom så mye bedre før alt dette stresset.
Men så gikk det én dag og så er det som om livet først nå fikk en mening.
Sindre
Var egentlig fast bestemt på at jeg ikke ville ha barn. Men plutselig så var graviditeten et faktum og det er absolutt det beste som har skjedd meg i livet. Så mye glede, så mye latter, så mye kos. Hvordan kan man angre på noe slik? Er først når man får barn man skjønner hva livet er! 😊
Glenn
Både og såklart, å stifte familie røsker deg ut av den gamle komforten og vanene enten du vil eller ikke (hvertfall hos meg). Du kan si du var forberedt så mye du vil, jeg gjorde det, overgangen var (og er) slitsom likevel. Det som hjelper er et forhold der dere gir hverandre tid til egne hobbyer også, ikke alt behøver å gjøres som par eller familie.
Men så har du også alle de uendelige fordelene og lykken som følger med å ha stiftet familie, fokuser på de og du finner at overgangen var verdt alt og mer (hvertfall for meg).
Å stå opp i helgene og lage pannekaker til frokost til ungen på 14mnd og samboer er utrolig koselig og givende, spesielt nå som ungen spiser mye selv og lager liv. Etter frokost går vi ut og leker, best på fotballbanen siden han har begynt å gå selv 😃
Rune
Angret nei, men at mann må tenke på andre en seg selv ! ja det er litt slitsomt av å til, men! det burde mann være veldig klar over før mann setter seg i den situasjonen 🤣🤣 en del av det å ha familie….så om du ikke tenkte over dette, da fikk du barn for tidlig desverre, byen betyr ingenting tilslutt, så be a man! Å gjør jobben, plutselig er det ute av huset, å da blir det bare trist….nyt tiden den går fort….jævla fort
Morten
Aldri vokse helt opp ❤️. Det er viktig å ha tid til seg selv, og pleie egen helse for å kunne ta vare på familien.
Husk at «livet» ikke er over om / når man får barn. Det blir fort andre prioriteringer i de første årene, men med tiden, litt planlegging og erfaringer, så går det lettere.
Anbefaler minst 1 «egenkveld» og 1 «parkveld» fast hver uke. Trenger ikke være samme ukedag hvis en jobber turnus, eller lignende, men sett av en dag hver og en dag sammen 🙂
Johan
Angret? Nei. Konsekvenser? Nei. Selv om vi har barn sammen og bor sammen har vi fortsatt forståelse for at vi må få gjøre hver vår greie av og til 🤷 Har 2 barn fra et tidligere forhold og en liten tass på 4 mnd. Samboer viser stor forståelse for at jeg trenger å gjøre noe annet enn å være hjemme med hverdagslige ting og på jobb. Føler meg heldig, har skjønt at alle ikke har det sånn. Til våren planlegger hun en helg i Oslo med en venninne, uten barn og det unner jeg henne virkelig. Det er gi og ta hele veien, akkurat som det bør være syns jeg 😊
Ole
Selv har jeg ikke angret ett eneste sekund! Har i dag to gutter på 6 & 11. Var nervøs og usikker som f*$#@ de siste dagene før førstemann kom til verden, og faktisk akkurat det samme med andremann! Men alt forsvant i samme sekund som jeg hørte barnegråt ❤️ Kunne ikke tenke meg å bytte ut livet jeg har nå med før jeg fikk barn, ikke ett sekund. Ja, jeg blir sliten både fysisk og psykisk. Ja, jeg blir frustrert og lei. Men livet som far er verdt det når jeg ser barna vokse opp og de viser de trenger meg ❤️
Jeg er en far som er hardt innbitt i det å ikke “bli min egen far” og unngå at mine barn skal ha min oppvekst. Men heller ha en far (og en mor) de kan komme til og føle seg støttet og elsket, og kan dele tanker og følelser med oss. Livet er ikke en dans på roser, misforstå meg rett, men i gode og onde dager ønsker jeg ikke å bytte ut livet som forelder med livet jeg hadde før.
Dog har jeg en venn som helt tydelig begynte å vise anger etter å ha vert far et halvt års tid. Mannen snudde om helt og ble utilgjengelig, ikke bare for barnemor men også for oss vennene, og endte opp som helgepappa etter en stund. Ingen “kjenner igjen” karen og han vendte totalt rundt og begynte å forsøke å leve livet han hadde da han var 18-20, som 40-åring. Selv kan jeg ikke sette meg inn i den tankegangen han har, men hver sitt valg.
Øystein
Å tenke «eg angrer på at eg fikk barn» e vel egentlig en prosjisering som følger av at man ikkje lever et liv man ønsker å leve (eller har en dårlig dag/uke/måned). Blir mer konstruktivt å tenke på kordan man kan finne rom til egentid og frihet istedenfor å konkludere med at det er livssituasjon med barn som e problemet. Viktig å snakke ut med damen om det. Ikkje alltid stå i alle situasjoner og hverdag sammen hele tiden. Gi hverandre egentid innimellom, benytte besteforeldre (om man har tilgjengelig).
På et større plan kan man også gjerne se på konkret livssituasjon. Er barna små og begge foreldre i full jobb? Kan man vurdere å gå ned i stilling og senke standarden? Flytte litt ut av byen for å klare seg med mindre? Synes heller det e vanskelig å finne tid sammen med barna der man ikkje e sliten etter travel hverdag.
Men nei, har aldri angret. Det e noe av det største man kan få oppleve. I tillegg svært dannende for oss menn. Det bygger karakter å ta seg av barn. 💪🏻💪🏻
Vi lar Øystein avslutte denne artikkelen.
I Pappaklubben på Facebook kan du lese resten av svarene også.
Takk for flott engasjement!
